Familieklubbene i Norge
Familieklubbene i Norge

Om familieklubbene
Kontakt oss
Hva er en familieklubb?
Hvorfor familieklubber?
Det hjelper å bruke hodet
Opprinnelsen
Organisasjonskart
Hvor finnes familieklubbene
Familieklubber i Norge
Familieklubber i verden
Har du et rusproblem?
På grunn av eget misbruk
Din partners misbruk?
Fars eller mors misbruk?
En venn eller kollegas misbruk?
Publikasjoner
Dette skriver medlemmer og behandlere
Masteroppgave
Artikler
Informasjonsbrosjyrer
Evalueringsrapport
Arrangementer
Konferanser
Kongresser
Klubbassistentkurs
Medlemskurs
Studietur
Andre arrangementer
Linker
Nyttige Linker
Sponsorer
Takk til våre sponsorer
Familieklubbenes nøkkelord

Metoden konseptet bygger på!


Vil du vite mer om klubbene, konseptet og opprinnelsen til Familieklubbene?


Familieklubber har eksistert i mange år. I Norge ble den første klubben etablert i 1999. Vi fikk ideen fra Italia, der klubbene oppsto fra 1979, og der det nå er et par tusen klubber over hele landet. Italienske klubber er blitt fulgt av profesjonelle helse- og sosialarbeider og forskere over lang tid, og metodene er blitt gradvis utviklet med grunnlag i erfaringene. Ønsket om hele tiden å lære av erfaring stammer fra dem som grunnla falilieklubbmetoden, med professor Vladimir Hudolin i spissen. Hudolin arbeidet i Jugoslavia, nærmere bestemt Kroatia. Han var en av de få som fikk anledning til å studere og arbeide i utlandet, og tok bl.a. sterke inntrykk fra dem som utviklet teoriene om terapeutiske samfunn. Han var en ledende kraft i den medisinske retningen som kalles sosial-psykiatri. Da han ble professor og bestyrer for en universitetsklinikk i Zagreb (ca 1960) måtte han klare seg med nokså kummerlige forhold. Da ble en del av løsningen å sende sin profesjonelle stab ut av sykehuset for å lage terapeutiske grupper i lokale byer og landsbyer. De fant snart ut at det var lite hjelp i tiltak som ikke trakk inn kona eller andre familiemedlemmer. Der hele familien eller lokalsamfunnet gikk sammen om å få til bedring, hadde de store resultater. Først ble det meste drevet av de profesjonelle, men snart viste det seg at gruppene ofte fungerte vel så godt når de var for seg selv. Dermed oppsto ideen om selvstyrte klubber. Det faglige elementet ble ivaretatt av klubbassistenter, ofte med helt annen faglig bakgrunn, og kurs og annen opplæring av klubbmedlemmene.

Hudolin kalte denne arbeidsmåten sosial-økologi, dvs. teorien om balansert sosialt samspill. Dette prinsippet er etter hvert anvendt på mange fagområder, og er en av inspirasjonskildene til såkalt systemiske metoder, som bl.a. benyttes i barnevernet. Innen sitt egen fagfelt, psykiatrien, var Hudolin talsmann for at man ikke kunne begrense seg til å studere eller behandle den enkelte pasient, tiltakene måtte inkludere hele pasientens livssituasjon.

Det måtte tenkes i helheter - det måtte tenkes familieklubber.

Høres dette interessant ut, så kan du lese mer i boken "Club of treated alcoholics", som omhandler klubbene, konseptet og professor Vladimir Hudolin. Den er utgitt av The European School of Alcohology and Ecological Psychiatry, med blant annet Helge Kolstad som medforfatter.
Boken koster kr. 100.-, pluss porto, og kan bestilles på telefonnr. 416 87 171 eller send en mail til postmaster@familieklubb.no.

 

 
  www.axxera.no
- -
FK